03.05.2017
Mister og den voldsomme matlysten

Mister, min vakre stripete hannkatt på 11 år, begynte i fjor høst og oppføre seg litt annerledes. Han har alltid vært glad i mat, men det begynte å bli litt vel påfallende. Han kom stadig oftere inn på kjøkkenet og maste om mat. Satt han på stativet sitt og vi gikk forbi kunne han godt "fike til oss" med labben for å signalisere at matfatet var tomt. Og til tross for dette gikk han ikke opp i vekt. Tenker Grethe Rhode kunne ønsket seg den oppskriften jeg....
Siden jeg tilfeldigvis er dyrlege hadde jeg en liten mistanke til hva som var grunnen til dette maset. Mister hadde begynt å utvikle hyperthyreose - eller høyt stoffskifte som det også kalles.

Høyt stoffskifte på katt er slettes ikke uvanlig, det er vel faktisk en av de vanligste lidelsene vi ser på eldre katter. Årsaken er at skjoldbrukskjertelen (som sitter oppe på halsen) begynner å produsere for mye hormon (T4). Dette påvirker kroppen på ulike måter, men et tidlig symptom er økt apetitt uten vektøkning, eller også innimellom vekttap dersom man ikke oppdager sykdommen tidlig. Andre symptomer er økt tørst og dermed også urinering, noen katter blir hyperaktive og litt sinte, de kan også av til kaste opp eller få diare.
Altså minner symptomene om en hel del andre sykdommer som katter kan få.

Så jeg undersøkte Mister grundig, tok full blodprøvestatus og målte blodtrykket hans. I starten var T4 verdiene hans bare marginalt økte, men etterhvert som de ble høyere ble også symptomene mer tydelige; han begynte også å drikke mer i tillegg til dette evinnelige maset om mat!

Høyt stoffskifte på katt må behandles, ubehandlet vil det etterhvert føre til komplikasjoner i form av høyt blodtrykk, hjertearrytmi, det kan kamuflere nyresvikt og skade netthinnen for å nevne det vanligste. Enkelte katter kommer så sent til undersøkelse at de nesten kollapser; de er totalt avmagret og har komplikasjoner som nevnt.

De ulike behandlingsformene er:

-medisinsk - dvs tabletter/mikstur hver dag resten av livet, katten må følges opp med jevnlige blodprøver for å sjekke av medisineringen er riktig og at det ikke oppstår andre komplikasjoner.

- kirurgisk; det er mulig å fjerne den delen av kjertelen som skaper problemer, men inngrepet er komplisert og blir ikke så ofte anbefalt

- behandling med radioaktivt jod; katten får sprøytet inn radioaktivt jod som fester seg til kjertelen og kurerer sykdommen for godt (for de fleste pasientene)

Hvilken behandling som velges må du avgjøre i samråd med veterinæren din; det er ulike forutsetninger for de ulike behandlingene.

Og Mister, han ble klarert for jod-behandlingen og måtte tilbringe en uke på veterinærhøyskolen rundt påsketider for å få dette gjort. Det er nemlig eneste sted i Norge som er akkreditert for denne type behandling. Når han kom hjem var vi litt skuffet for at han ikke var selvlysende, men gleden ble desto større når blodprøvekontrollen etter noen uker viser at behandlingen har vært vellykket. Han prøver seg fortsatt på å smiske til seg litt ekstra mat, men nå er det ingen bønn - ut og fange mus om du skal ha mer mat.

Nå skal han bare følges opp med blodprøver et par ganger i året, så håper jeg at han blir en gammel og lykkelig pus her på Knollen. Det kan selvsagt oppstå andre sykdommer på gamle puser, så det skal vi selvsagt følge med på. Mistermannen har stor verdi og er en høyt elsket pus.